tonehimmel fesival 24.-27. juni 2027
+ konsertar og meir heile året rundt

Kjære deg, en invitasjon.
«Er du det letteste som finnes?», tenkte jeg og lente meg framover for å komme nærmere fjæren som svevde forbi meg.
Akkurat nå planlegges det et kunstverk som åpner Tonehimmel festivalen 2027 og vi trenger deg. Tusenvis av fjær skal bæres opp på et fjell i Sunnmøre og så skal de slippes ut for å få luft under vingene en siste gang. Et fredsprosjekt og en påminnelse.
Kunstprosjektet trenger deg og deg og deg. Når du er ute på en liten eller stor vandring i naturen, sank med deg fjær du finner på din vei.
Når du føler at tiden er inne sender du de til "tonehimmel, Engesetgeila 3, 6102 Volda" innen 15. juni 2027.
Du er også invitert til å gå opp fjellet sammen med oss.
Vi sees på fjellet
Jannik, Maja og Aasne.
Jannik Abel, Maja S. K. Ratkje og Aasne Linnestå skal skape åpnigsverket til tonehimmel-festivalen 2027.

Jannik Abel
Abel er utdannet ved Kunstakademiet i San Francisco og Abels verk har siden gjort seg bemerket i det offentlige rom, gallerier og museer nasjonalt og internasjonalt.
Det begynte med kunst i det offentlige rom. Abel ble en av pionerene bak det som senere ville få navnet: Street Art. I det denne kunstformen ble kommersialisert hoppet Jannik av og tok sitt utrykk inn i maleriet og silketrykket. Abel jobber i bemerkelsesverdig mange forskjellige medier. Nå velger Abel fritt mellom skulptur, installasjon, foto og performance. Mulig Abel familiens unike tilstedeværelse i norsk kunst gir denne friheten. Janniks tippoldeforeldre startet nemlig Norges første galleri tilbake i 1864 og Jannik vokste selv opp på galleri gulvet i Oslo.
Abel la om kunstnerskapet i 2016 til en helt miljøvennlig produksjon, som heller ikke produserer noe avfall. Nå bor og jobber Abel i en vill skog på Nesodden og de siste årene har Abel jobbet med installasjoner i skogen. “Umulige” sterke fysiske handlinger har blitt til kunstverk, skapt med kun håndkraft, repetisjon og enkle verktøy som sag, kniv, stemjern og øks.
"Kunsten har et ansvar i å ikke bare påpeke miljøkrisen, men også være en del av løsningen. Derfor lager jeg verk av materiale som allerede finnes, som jeg sanker nesten utelukkende fra og med naturen. Det som ikke blir til kunst blir til ved eller jord. Mine verk er nesten alltid inkluderende. Det er det som er kunsten."
I 2022 fikk Abel Statens Kunstnerstipend i 10 år.
I 2024 ble Abel tildelt tittelen Ridder av den Gyldne Palett av styret til UKS for arbeidet med å dokumentere folkebevegelser i Norge og Sápmi.
I 2025 ble Abel tildelt Pinnevenn stafettpris av Aksjonsgruppa for Palestina og gav den videre til Redd Repparfjordaksjonen i 2026.
Janniks egne ord:
“Det er ikke hva jeg lager som er viktig. Men hvorfor og hvordan som betyr noe". I et samfunn der hvordan ting ser ut ofte er viktigere enn hva det inneholder er det viktig for meg å være en motvekt. For meg er objektet i seg selv ikke det viktigste, men metoden brukt for å lage det og hvorfor det ble laget. Jeg lager mindre og mindre kunst til mennesket. Kunsten min er nå mere til for naturen. Som et rituale, en unnskyldning, et dypt bukk, en offergave.

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje
Ratkje er komponist og utøver. Hennes musikk er framført av ledende orkestre og ensembler over hele verden.
Som komponist har hun samarbeidet tett med utøvere som Ensemble Modern, Ensemble Intercontemporain, Klangforum Wien, BBC Scottish Symphony Orchestra, Red Note Ensemble, POING, Frode Haltli, Andreas Borregaard, Marianne Beate Kielland, Trondheim Voices, Det Norske Jentekor, Trondheimsolistene, Engegårdkvartetten, Cikada og Oslo Sinfonietta.
Hun har blitt portrettert med konserter i bl.a. Wien Konzerthaus og i regi av Kanadisk Radio i Toronto. Hun har vært profilert komponist under Other Minds i San Francisco to ganger, hun har vært festivalkomponist under Trondheim Kammermusikkfestival, Nordland Musikkfestuke, Avanti! Summer Festival i Finland og ved den anerkjente festivalen i Huddersfield.
I 2008 kom portrettplata River Mouth Echoes ut på John Zorn’s plateselskap Tzadik. I 2017 ble Ratkje tatt opp som medlem i Akademie der Künste, Berlin.
Ratkje er også kjent som improvisasjonsmusiker bl.a. i gruppa SPUNK og med Avant Joik. Av andre samarbeidspartnere kan nevnes bl.a. POING, Stian Westerhus, Signe Emmeluth, Erlend Apneseth Trio og Nordic Affect.
Hun har laget og framført musikk til hørespill av Elfriede Jelinek på bestilling fra tysk radio, hun har framført og spilt inn egen musikk til teater, installasjoner, film, litteratur og dans, blant annet Nasjonalballetten med Jo Strømgrens Sult. Hun har vært vokalsolist med bl.a. Trondheim Symfoniorkester, KORK, BBC Scottish Symphony Orchestra, Ensemble Modern, Ensemble Intercontemporain og Klangforum Wien og hun var aktør i sin egen opera No Title Performance… som hadde premiere under Ultima i 2003. En 90 minutter lang tysk dokumentarfilm av IJ Biermann ble ferdig i 2015: Voice – sculpting sound with Maja S. K. Ratkje.
I 2001 mottok Ratkje Arne Nordheims komponistpris, første gang prisen ble delt ut. Hun har også mottatt andre priser i inn- og utland, deriblant Edvardprisen (to ganger) og UNESCOs Rostrumpris samt Award of Distinction sammen med Jazzkammer under Prix Ars Electronica for soloplata Voice i 2003. I 2013 var hun nominert til Nordisk Råds musikkpris for sin stemmebruk, samme år fikk hun Rolf Gammleng-prisen for deltakelse på over 100 plateutgivelser. I 2020 mottok Ratkje både Liv Ullmann-prisen og Buddyprisen. Verkene “Sirkling” og “Considering Icarus” er begge kåret til ‘årets verk’ under Musikkforleggerprisen. I 2021 mottok Ratkje Lindemanprisen samt en ‘honorary mention’ under ZKMs Giga-Hertz Awards.
Ratkje har skrevet om musikk for Morgenbladet, og hun har gitt ut bok på Aschehaug: Eksperimentell kvinneglam. Hun engasjerer seg aktivt i miljøkampen bl.a. gjennom aksjonsgruppa Stopp oljesponsing av norsk kulturliv.

Aasne Linnestå
Linnestå er oppvokst på Rjukan og bosatt på Svartskog. Hun skriver dikt, librettoer, romaner og noveller, og diktene har vært publisert i en rekke antologier, aviser og tidsskrifter.
Linnestå debuterte i 2000 med diktsamlingen "Små, hellige løgner", etterfulgt av den lyriske dokumentaren "Stanislaw. En forestilling". I 2006 kom hennes første roman, "Utland", som hun høstet meget gode anmeldelser for. Også for romanene "Krakow" (2007) og "Hagesang" (2011) fikk hun strålende anmeldelser. Sistnevnte ble kåret til en av årets beste bøker i 2011 av både Dagbladet og Klassekampens anmeldere.
I diktboken "Morsmål" fra 2012, utforskes hva som kan skje om vi slipper den som har opplevd noe traumatisk helt innpå oss. En norsk kvinne fra et sted bortenfor Europas grenser, og møtet utfordrer dem begge, språklig, kulturelt, emosjonelt.
Romanen "Opphold" (2014) er en frittstående oppfølger til "Hagesang", og med "Mamma er et annet sted" (2015) debuterte Aasne Linnestå som ungdomsromanforfatter. I 2018 kom Linnestå med lyrikksamlingen "Hu", etterfulgt av romanen «Johannas åpenbaringer», i 2019, som ble kåret til en av årets beste bøker i Klassekampens bokmagasin. Linnestås siste romanutgivelser er «Dagny», fra 2021 og «Sommer i mørket», 2023.
I 2017 mottok Aasne Linnestå Mads Wiel Nygaards legat for sitt forfatterskap, og i 2018 fikk hun Amalie Skram-prisen.